FAGFELLEVURDERTE ARTIKLER
Eli Skogerbø, Amalie Drage Habbestad, Maren Rønning Fjærli og Eva Josefsen
Sannhets- og forsoningskommisjonen i mediene
Inker-Anni Sara
Sámi media reporting on the industrial development in the Sámi region: The Fovsen case and the Álaheadju-Guovdageaidnu case
Eli Skogerbø og Niamh Ní Bhroin
Slow-TV as a format for Indigenous media production: The Case of Giđđajohtin
Torbjörn Söder
The lifespan of Old Literary Southern Saami
MEDIEMINNER
Gunvald Opstad
Til minne om min læremester.
BOKANMELDELSER
Hans Fredrik Dahl
Pressestøtten gjennomlyst. Anmeldelse av Paul Bjerke og Lars J. Halvorsen: Pressestøtten og Tone Kristin Aker og Paul Bjerke: Fagpressen i 125 år.
De fagfellevurderte artiklene i dette nummeret dreier seg rundt ulike hybride mediemøter mellom samer og den nasjonale majoriteten – hovedsakelig innenfor senmoderniteten.
I den første artikkelen undersøker Skogerbø, Habbestad, Fjærli og Josefsen innholdet i den norske mediedekningen av Sannhets- og forsoningskommisjonen. De viser at hierarkiske og elitedominerte strukturer preget mediedekningen, der enkelthendelser vektlegges mer enn langsiktige prosesser. Selv om det er en stor økning i dekningen i dagene rundt overleveringen, 1. juni 2023, er interessen – spesielt fra landsdekkende norske medier – kortvarig, og saken forsvinner fort fra den nasjonale nyhetsagendaen.
Inker-Anni Sara undersøker NRK Sápmis nyhetsdekning av vindkraftutbyggingen på Fosen i 2023 og den samiske avisen Sámi Áigis dekning av vannkraftutbyggingen i Alta–Kautokeino i 1979 og 1980.
Studien viser at innrammingen av nyheter om industriutvikling i samiske medier har endret seg fra å være i hovedsak en miljøramme til i høyere grad å være en menneskerettighetsramme.
Eli Skogerbø og Niamh Ní Bhroin analyserer NRK Sápmis direktesending fra reinflytting (Giđđajohtin) fra 24. april til 3. mai 2017. De utforsker programmet som en urfolksmedieproduksjon og undersøker NRKs beslutning om å produsere programmet. De belyser hvordan sakte-TV-formatet ble brukt for å muliggjøre historiefortelling fra et urfolksperspektiv. Analysen viser også hvordan urfolksmedieproduksjoner kan innebære samarbeid og tilpasning mellom ulike aktører innenfor NRK-systemet.
Torbjörn Söder undersøker hvordan utviklingen og bruken av det såkalte sørsamiske skriftspråket (det Sydlapska bokspråket) har blitt reflektert i trykte medier over tid. Det sydsamiske skriftspråket er et samisk skriftspråk som ble utviklet i Sverige på midten av 1700-tallet for å skape et standardspråk som kunne brukes av prester i misjonsarbeidet blant samer i Sverige. Religionen var nemlig et viktig verktøy i Sveriges koloniale ambisjoner på den tiden. Språket dominerte samisk trykt media frem til andre halvdel av 1800-tallet.
Hans Fredrik Dahl anmelder bøkene Pressestøtten og Fagpressen 125 år, og Gunvald Opstad minnes tidligere redaktør og læremester Per Buer i dette nummerets Medieminner.
