Vi stiller spørsmål om norske medier klarer å gi et tilstrekkelig bilde av det som skjer i USA. Og hva er de største redaksjonelle utfordringene i en turbulent politisk situasjon? Litteraturhuset i Oslo tirsdag 10. mars, klokken 14.00-18.00.

Årsmøtet blir avholdt på Litteraturhuset i Oslo tirsdag 10. mars klokken 18.00.

Norske avislederes holdninger til nettpublisering har utviklet seg fra usikkerhet til en mer samstemt og konservativ strategi. Bransjen har beveget seg fra en tidlig eksperimentfase, preget av frykt og prøving, til en modningsfase der digitale løsninger i økende grad formes av etablerte redaksjonelle normer. Professor Arne Krumsvik beskriver dette som en form for retroinnovasjon.

I Mediehistorisk tidsskrift nr. 1 2025 diskuterer vi ulike måter å gjengi og fortolke virkeligheten på – hvordan virkeligheten blir skapt og gjenskapt gjennom medier, forskning og debatt.

Mediehistorisk tidsskrift nr. 2 - 2024 handler om hvordan det samiske blir omtalt i norske medier. Det dreier seg i stor grad om møtet mellom samer og den nasjonale majoriteten. I tillegg undersøker Torbjörn Söder hvordan det sydlapska bokspråket ble utviklet i Sverige på midten av 1700-tallet.

Bladmannaskulen ble etablert av presseorganisasjonen Norsk Bladmannalag i Bergen i 1919. Det var den første journalistutdanninga i Norge, skriver Johann Roppen. Norsk Bladmannalag var en forkjemper for nynorsk i blader og aviser i Norge.

Journalistikkens logikk og tenkesett har vært viktig i debatten om et etisk regelverk for forlagsbransjen og sakprosa. Birgitte Kjos Fonn, Ellen Hovlid og Paul Bjerke har undersøkt debatten i Norge fra begynnelsen av 2000-tallet og frem til i dag.

Fagfellevurdert artikkel: Journalistikkens logikk? Debatten om en sakprosa-etikk i Norge, Mediehistorisk tidsskrift, nr. 1 2024