Konseptet «offentlig fotografi» favner vidt, og kan brukes til å rette oppmerksomheten mot svært ulike aktører med innflytelse på politikk, kulturelle verdier og holdninger.

Artiklene i temadelen av dette nummeret springer ut av empirisk nybrottsarbeid utført i forskningsprosjektet «Norsk fotohistorie 9. april 1940 til 22. juli 2011». Etterkrigstiden representerer et kvantitativt og kvalitativt skifte når det gjelder fotografiets rolle/r i offentlige sammenhenger, og det er vesentlig å forstå og språkliggjøre hvordan fotografi griper inn i offentlig meningsdannelse og bidrar til felles kunnskap og forståelse.

Ved å gå tett på fotografiske produksjons- og distribusjonsprosesser viser artiklene fram fenomener og aktører som ofte passerer under radaren for både offentlighetsteoretisering og mediefaglig historieskriving.

Offentlige samtaler er ikke bare tuftet på ordskifte. Det er på høy tid at vi også diskuterer hvilket bilde­skifte som foregår rundt oss.

Innhold i nr. 2 2021 (nr. 36)

Enkeltbidrag, og spesielt de fagfellevurderte artiklene blir også publisert som individuelle artikler (de er aktive under her):

Mediehistorisk Tidsskrift nr. 1 2021 (nr. 35):

Medieforskningen har noen blinde eller halvblinde flekker, og det gjelder også mediehistorien. Mye forskning er innholdsanalyse eller studier av eierskap, rammevilkår og marked samt teknologiske endringer. Når aktørene trekkes inn, er det gjerne journalistprofesjonens kjernetropper det fokuseres på. Det arbeidet som tradisjonelt er blitt lagt ned i redigerings- og presentasjonsleddet, av ansatte som verken skriver sakene eller tar bildene, har vi langt mindre kunnskap om. Men det er gjerne her vinkling i titler og ingress finner sted, samt annen redigering og kutting i teksten, for ikke å snakke om valg av bilder og bidrag til å sette sammen stoffmiksen – i det hele tatt det som skaper avisens ansikt utad. Vi snakker om redigererne, og den øvrige desken. Deskens arbeid er riktignok innvevd i en rekke andre spørsmål man kan stille til et mediemateriale, men det går likevel gjerne under radaren hos medieforskerne.

Innhold i nr. 1 2021 (nr. 35)

Enkeltbidrag, og spesielt de fagfellevurderte artiklene blir også publisert som individuelle artikler (de er aktive under her):

Mediehistorisk Tidsskrift nr. 2 2020 (nr. 34):

Miljø- og klimakrisen er et av de største samfunnsspørsmål i vår tid. Derfor trenger vi kunnskap om den mediehistorie dagens miljø- og klimakrise har. I dette nummeret tar vi blant annet for oss noen dypdykk fra NRKs historie når det gjelder klima og miljø, «drivhuseffekten» i Aftenpostens, Dagbladets og VGs spalter i 1950-, -60- og -70-årene, og hvordan klimaendring er blitt skildret fotografisk i Arbeiderbladet mellom 1948 og 1997.

Mardøla-aksjonen sommeren 1970 er videre en av norgeshistoriens viktigste og mest markante natur- og miljøvernaksjoner. Oppdemmingen av Mardalsfossen, Nord-Europas høyeste fossefall, sto i sentrum for en rekke aksjoner både våren og sommeren 1970, og var med å legge grunnlaget for dagens miljøbevegelse.

Spoler vi frem til 2000-tallet, ser vi at begrepet det grønne skiftet i løpet av de siste årene har vært med å prege samfunnsdebatten. Gjennom å studere meningsinnhold i avisene ser vi at uttrykket fikk sitt gjennomslag i sentrum av både politikken og i norsk økonomi under oljekrisen rundt år 2015. Men om debattantene på det tidspunkt var enige om at det grønne skiftet er nødvendig, var det langt fra klart hva det grønne skiftet innebærer, og spørsmålet er hvordan uttrykket vil klare å ta opp i seg kommende konflikter i tiden som følger.

Vi spør også hva det innebærer å ta hensyn til fremtidige generasjoner. Dette er i økende grad blitt trukket inn som begrunnelse for juridiske og politiske tiltak siden begynnelsen av 1970-tallet, og bak ligger bekymringen for at dagens generasjon overfører irreversible miljøødeleggelser eller betydelig økonomisk gjeld til kommende generasjoner. Men hvilke konsekvenser får et slikt hensyn for dagens politiske beslutninger og for den politikken som blir ført?

Innhold i nr. 2 2020 (nr. 34)

Enkeltbidrag, og spesielt de fagfellevurderte artiklene blir også publisert som individuelle artikler (de er aktive under her):

• Mediehistorisk Tidsskrift nr. 1 2020 (nr. 33) inneholder en artikkel om den norske TV-aksjonens historie og de debattene og konfliktene som utspilte seg da TV-aksjonen ble til, og én artikkel problematiserer forholdet mellom digitale kopier og «originale» medieenheter og diskuterer den betydningen disse spørsmålene får for mediehistoriens filologi.  I tillegg presenterer tidsskriftet ny forskning om jødestereotypier i mellomkrigstidens arbeiderpresse, og om forholdet til partiet Høyre i utvalgte aviser i den tidlige konsernpressens tid. Et essay utforsker videre hvordan fotografier av Bjørnstjerne Bjørnson kan leses, og nummeret byr også på bokessay om (den korte) overvåkingskapitalismens historie, et medieminne, og en reportasje fra Norsk radio- og fjernsynsmuseum.

Innhold i nr. 1 2020 (nr. 33)
Fagfellevurderte bidrag blir også publisert som individuelle artikler. (de er aktive under her).