Påvirkning, nasjonalisme og sensur
Det er en nær sammenheng mellom sensur, nasjonalisme og troen på medienes sterke påvirkningskraft. I Mediehistorisk Tidsskrift nr. 2 2023 blir dette undersøkt på ulike måter, gjennom studier av fotografier på plateomslag, politisk propaganda og norsk sensur på 1930-tallet.
Cecilie Authen skriver om hvordan oppfattelsen av folkemusikk i Norge har blitt formet av mediet som bokstavelig talt pakket inn musikken. Fotografiene på plateomslagene i begynnelsen av århundret skapte noen klare begrensninger (indirekte sensur) og forventinger til hvordan musikken skulle presenteres og fortsatt presenteres i dag. Mange plateomslag til folkemusikk i dag er fortsatt preget av spellemenn med feler foran en foss eller et klassisk norsk stabbur – innenfor en typisk nasjonalromantisk ramme. Dette påvirket tolkningen og forståelsen av både plateomslagene og musikken.
Kristina Krake undersøker hvordan danske sosialdemokrater forsøkte å bruke film for å påvirke et bredt publikum i 1930-årene. De ønsket å advare mot nazistiske og kommunistiske bevegelser i Danmark – og de forsøkte å appellere til befolkningen om å støtte det sosialdemokratiske partiets reformer innenfor demokratiets grenser. Samtidig ble partiet endret fra et rendyrket klasseparti til et bredt omfavnende folkeparti for hele nasjonen, slik som Arbeiderpartiet i Norge i den samme perioden.
Rolf Werenskjold og Øystein Pedersen Dahlen skriver om hvordan norske myndigheter ble presset av tyske diplomater til å sensurere medier og kulturliv i 1930-årene. Norske myndigheter forsøkte derfor å fjerne utsagn, tekster og bilder som tyske myndigheter oppfattet som negative. Kunstgallerier, teater og revyer ble alle utsatt for politisk sensur. Utenriksdepartementets innblanding i filmsensuren var også i strid med den norske filmloven. Utenriksdepartementets eget pressekontor spilte en sentral rolle ved at det balanserte mellom å være et sensurorgan for Utenriksdepartementet og en forsvarer av den frie pressen. Dermed var pressen i Norge bedre beskyttet mot sensur enn andre kulturformer.
Øivind Hanche undersøker hvordan kinoene ble påvirket av spanskesyken i årene 1918 og 1919. Stengingen av kinoene i 1918 var spredt over tid, og det var også kommuner som ikke stengte kinoene i det hele tatt. Andre steder ble kinoene stengt i uker eller måneder.
I den siste fagfellevurderte artikkelen har Helge Østby en kritisk vurdering av Henrik Bastiansens analyser av avviklingen av partipressen i Norge. Bastiansen svarer selv på denne kritikken i dette nummeret.
I det første av medieminnene forteller Frode Rekve om da han ble utsatt for press og trusler fra fagforeningsfolk og politikere da han var redaktør i Halden Arbeiderblad. Rekve fikk sparken som redaktør i 2009.
I det andre medieminnet forteller Yngvil Kiran hvordan hun fikk med seg en hel generasjon radiolyttere til å lage barnetimebøker og å sende inn dikt til Opp fra skrivebordsskuffen. Dette er radioprogrammer som helt klart påvirket og skapte rammer og muligheter for unge lyttere i 1970-, 1980- og 1990-årene.
Cecilie Authen
Fotografi på plateomslag knyttet til norsk folkemusikk
Kristina Krake
Det danske Socialdemokratis propagandaapparat, HIPA
Rolf Werenskjold og Øystein Pedersen Dahlen
Politisk sensur med silkehånd: Tysk stormaktspress og norsk politisk sensur 1914–1940
Øivind Hanche
Et farlig sted for smitte? Spanskesyken 1918–19 og kinoene i Norge
Helge Østbye
Avviklinga av partipressa i Norge – et historisk-politisk og økonomisk perspektiv
Henrik G. Bastiansen
Pressestrukturens primat. Svar til Helge Østbye
Hans Fredrik Dahl
Bok: Enda en teori om mediene
Alf Skjeseth
Medieminner: «Kast styret – støtt Rekve»
Yngvil Kiran
Medieminner: Ordene som forsvant
