Om tidsskriftet
Mediehistorisk Tidsskrift er Norges eneste vitenskapelige spesialtidsskrift innen området mediehistorie. Tidsskriftet representerer i dag selve navet for presse- og journalistikkhistorie i Norge, men har de siste årene også åpnet for annen mediehistorie, som kan spenne fra politisk kommunikasjon via film- og bokhistorie til arkiv- og teknologihistoriske temaer.
Mediehistorisk Tidsskrift er fagfellevurdert og registrert på nivå 1 i Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjenestes (NSDs) oversikt over vitenskapelige publiseringskanaler. Tidsskriftet er medlem i Directory of Open Access Journals.
Mediehistorie er fortsatt et relativt nytt fagfelt, hvor det fortsatt er mange ubesvarte spørsmål. Det er derfor viktig både å dokumentere medieutviklingen og utvikle fagfellevurdert kunnskap, med en bred tilnærming både tematisk, teoretisk og metodisk. Tidsskriftet har tradisjonelt handlet mest om den norske mediehistorien, men vi ønsker også internasjonale bidrag som kan være med på å øke kunnskapen om dette feltet.
Tidsskriftet kommer to ganger i året.
Aktuelle manus
Mediehistorisk Tidsskrift tar bare imot originalmanus. Vi forutsetter at manuskripter ikke er sendt til vurdering hos av andre tidsskrifter mens det er i en redaksjonell prosess i Mediehistorisk Tidsskrift, eller at det har vært publisert andre steder på andre språk. Som digitalt tidsskrift gjør vi oppmerksom på at vi rutinemessig er nødt til å screene bidrag for plagiat.
Publiseringsspråket i Mediehistorisk Tidsskrift er primært norsk, men vi tar også imot manus på andre skandinaviske språk, og i enkelttilfeller åpner vi for publisering på engelsk. Tidsskriftet har en overordnet ambisjon om å bidra til å holde norsk fagspråk om mediehistorie i hevd, noe som også gjenspeiler seg i den redaksjonelle profilen. Vi oppfordrer også våre bidragsytere til å skrive nynorsk der det er naturlig.
Tidsskriftet består av en hoveddel med fagfellevurderte artikler, og én del som inneholder bokanmeldelser, debatt, essays, medieminner etc. Forum-delen representerer blant annet stoff som er viktig for å reise spørsmål om eller fange opp og dokumentere emner av mediehistorisk interesse som ikke umiddelbart manifesterer seg som forskning.
Tidsskriftet tar imot artikkelmanus fra alle relevante disipliner, for eksempel historikere, statsvitere, språkforskere og teknologiforskere, selv om tyngden naturlig nok vil ligge i mediefagene. Vi publiserer også jevnlig bidrag fra praktikere i mediebransjen, og ønsker flere bidrag med mediehistorisk relevans fra andre praktikere, i for eksempel undervisning, politikk og forvaltning.
I en mediehistorisk publikasjon er illustrasjoner viktig mediehistorisk materiale. Å dokumentere og tilrettelegge visuell historie for publisering, i form av bilder, faksimiler og filmklipp etc., er viktige innslag i arbeidet med dette tidsskriftet.
Krav til vitenskapelige artikler
En artikkel bør være mellom 6000 og 12000 ord. Inkludert figurer, tabeller, noter og litteraturhenvisninger bør den som hovedregel ikke overstige 30 A4-sider (regnet ut fra halvannen linjeavstand, 12 punkt skriftstørrelse).
For andre bidrag, f.eks. essays og debattstoff, avtales omfanget for hvert enkelt tilfelle.
Referansestilen er (fra nr. 1 2021) APA 6th edition med noter.
Les mer om referansesystemet i forfatterveiledningen
Spørsmål og ideer til manus kan sendes til oystein.dahlen@kristiania.no
Rutine for innsendte manuskripter
Vi opererer etter «double blindfold»-prinsippet, hvilket vil si at forfattere og eksterne fagfeller ikke blir opplyst om hverandres identitet. Forfatterne vil bli bedt om å fjerne identifiserende referanser til eget arbeid og annen identifiserende informasjon i artikkelfilene før fagfellevurdering. Prosessen er som følger:
- Manuskripter sendes til oystein.dahlen@kristiania.no i Word-format (ikke pdf).
- Redaktøren vurderer om et manus er aktuelt for tidsskriftet
- Går manuset videre, kan redaktøren foreslå en viss omarbeiding før manuset blir sendt til fagfellevurdering
- Redaksjonen utformer så en samlet vurdering basert på fagfellenes tilbakemelding. Hvis konklusjonen er at artikkelen bør publiseres, går manus så tilbake til artikkelforfatteren for eventuell revidering
- Ferdig tekst returneres til redaksjonen
- Teksten språkvaskes
- Språkvasket versjon sendes artikkelforfatteren for godkjenning. Etter dette er det bare anledning til å gjøre mindre endringer i teksten
- Godkjent språkvask blir brukket om til tidsskriftsider. Herfra tar redaksjonen seg av korrekturrundene
- Unntaksvis kan nye fagfeller bli trukket inn i vurderingen. Det er redaksjonen som tar den endelige beslutningen om artikkelen skal publiseres
Tidsskriftets forhistorie
Mediehistorisk Tidsskrift springer opprinnelig ut av miljøet rundt det tiårige grunnforskningsprosjektet Norsk presses historie, som engasjerte medieforskere og historikere ved en rekke norske medieforskningsmiljøer i ti år fra ca. år 2000 til 2010. Mediehistorisk Tidsskrifts forløper ble etablert i 2004 som primær publikasjonskanal for dette grunnforskningsprosjektet.
Tidsskriftet skiftet navn fra Pressehistorisk Tidsskrift til Mediehistorisk Tidsskrift i 2016, i erkjennelse av at også andre medier enn pressen begynner å få en betydelig historie, og at skillelinjene heller ikke er så skarpe som før internett kom. Prosjektets sluttresultat ble publisert som firebinds verk ved Universitetsforlaget i 2010 (Hans Fredrik Dahl, red., 2010, Norsk presses historie, 1660-2010), og i engelsk utgave på Palgrave Macmillan i 2016 (Hans Fredrik Dahl, A History of the Norwegian Press 1660-2015.)
