Å formidle det ufattelige – Holocaust og mediene

De fleste vet at Holocaust er betegnelsen på Nazi-Tysklands folkemord på Europas jøder, men ikke alle vet hvor dette begrepet egentlig kommer fra. I denne utgaven av Mediehistorisk Tidsskrift retter vi først blikket mot den lite kjente historien om hvordan selve Holocaust-begrepet kom i bruk. Deretter handler det om hvordan utryddelsen av jødene er blitt omtalt og oppfattet i norske medier både før, under og etter andre verdenskrig. Jødehat, antisemittisme og rasisme er gjennomgående temaer – og like aktuelle i dag som tidligere.

Holocaust og tilintetgjørelsen av jødene har til nå ikke fått særlig oppmerksomhet i norsk medieforskning, men nå har en rekke av landets fremste forskere på feltet gått sammen om å kaste nytt lys over medieomtalen og den offentlige siden av Holocaust. I dette tidsskriftet kan du derfor lese 13 fagfellevurderte artikler med et innhold som spenner fra inngående analyser av mellomkrigstidens norske presse og helt frem til våre dagers digitale Holocaust-formidling i workshops og utstillinger. Her kan du lese hva Aftenposten skrev i mellomkrigstiden, hva tidsskrifter som Minerva og Unge Høire skrev eller unnlot å skrive om, propagandaen til Nasjonal Samling, en sammenlikning av omtalen av den norske aksjonen mot jødene høsten 1942 slik den ble omtalt i norsk og svensk presse, hvordan Holocaust ble omtalt i London-regjeringens egen avis, Norsk Tiend, i den illegale avisen Bulletinen og i norske aviser etter krigen. Videre kan du lese om fremstillingen av Holocaust i norsk filmhistorie og hvordan forsideomslagene på en rekke norske Holocaust-bøker avdekker et mønster over tid – og TV-serier som den amerikanske “Holocaust” fra 1978 og den norske serien “Last: jøder” fra 2022. Du finner også analyser av den store pressedebatten om Holocaust-fornekteren David Irving, såvel som den første analysen av “Michelet-debatten” som oppstod etter utgivelsen av Marte Michelets bok “Hva visste hjemmefronten?” i 2018. Flere artikler handler om hvordan man kan formidle noe så ufattelig som Holocaust; ved hjelp av digital teknologi og i ulike former for dokumentarfilm. Mange av bidragene stammer opprinnelig fra et seminar som Norsk Mediehistorisk Forening arrangerte i samarbeid med Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) i mars 2022.

I tillegg kan du lese to “medieminner” om opprettelsen av trekanal-radioen i NRK i 1993, samt en studie av den store svenske journalisten Barbro Alving, kjent som Bang. En artikkel handler sogar om at fjernsynet fyller 100 år i disse dager.

Initiativtakere og redaktører for dette temanummeret er Henrik G. Bastiansen, professor i medievitenskap ved Høgskolen i Volda og leder av Norsk Mediehistorisk Forening, og Carl Emil Vogt, historiker, forfatter og spesialrådgiver ved HL-senteret.