En oppdatering av et historisk foredrag om medievridning og en engasjerende paneldebatt om forholdet mellom politikk og journalistikk fra 2000 til 2020. Norsk Mediehistorisk Forening takker for interessen rundt årsseminaret fra både innledere og publikum.
Seminaret ble sendt direkte. Her finner du opptaket og en oppsummering.
Saken fortsetter under bildegalleriet.
I de flotte lokalene til Fritt Ord i Oslo ønsket leder i Mediehistorisk Forening, Henrik G. Bastiansen, velkommen. Først ut på programmet var det duket for en historisk forelesning: Gudmund Hernes ved Fafo, om Det medievridde samfunn – 40 år etter.
Det er fire tiår siden daværende maktutreder og professor Hernes skapte furore i norsk offentlighet da han lanserte uttrykket “det medievridde samfunn.” På årsseminaret presenterte han en ny vurdering av dagens situasjon.
– Måten man produserer på er annerledes. Alt er tilgjengelig overalt alltid. Formen er kompakt, og vi har gått fra “programbladet” til selvvalgt innhold, der vi har “alle til alle”-kommunikasjon fremfor én til én eller én til mange. Det er informasjonsrikt på turbo, sa Hernes.
Fikk du ikke deltatt eller sett direktesendingen? Se opp igjen innlegget på våre Facebook-sider.
Mediekonstruert kulturelite?
Hvordan fremstilles kultureliten i media? Det var spørsmålet Anne Krogstad ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO, stilte under foredraget Kultureliter som nyttige idioter for det populistiske høyre. Noen mediekonstruerte forestillinger.
– Holdningene til kultureliten er hovedsaklig negativ både i Norge og Sverige, sa Krogstad.
Hun tok utgangspunkt i Gudmund Hernes’ medievridning i foredraget om mediekonstruerte forestillinger av kultureliten gjennom tilspissing, forenkling, polarisering, intensivering, konkretisering og personifisering.
– Mine og Hernes’ prinsipper inngår i nesten arketypisk fortellingsstruktur i tråd med mytiske eller dramaturgiske prinsipper, fortalte Krogstad.
Partier skjuler ytringer
Mange aviser har stengt kommentarfeltene sine, blant dem Dagsavisen, Vårt Land, Nettavisen og Dagbladet. En konsekvens er at debatten flytter seg over til sosiale medier, og da særlig Facebook. Men med åpne kommentarfelt i sosiale medier følger offentlige hatytringer som må håndteres av dem som driver siden, og Bente Kalsnes ved Oslo Met og kollega Karoline A. Ihlebæk ved Institutt for medier og kommunikasjon, UiO, har sett på hvordan norske partier må håndtere dette.
– Partiene har blitt portvakter, men moderering er krevende.
Kalsnes’ innlegg het Å gjemme hat-prat: En studie av politiske partiers bruk av Facebooks verktøykasse for moderering av kommentarer. Denne verktøykassen består ifølge Kalsnes og Ihlebæk seks verktøy: Debattregler, vaktordninger for moderering, bannefilter, skjuling, sletting og utestenging av deltakere.
– Skjuling av kommentarer er utbredt for å dempe konfliktnivået, men slik skjuling minsker deliberativ læring, altså at de får beskjed om at kommentaren er fjernet og dermed lærer grensen for hvor det akseptable i debatten går, sa Kalsnes.
Politisk virkelighetsbilde
– Avisenes politiske identitet har vært overraskende stabil gjennom 50 år, men forenklingen og personfokuset som tiltok fra 1970 dominerer fullstendig i 2017, fortalte Fredrik Bjerknes, ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, UiB. Han og kollega Astrid Gynnild sto bak innlegget Overvåke verden fra desken: Forsiders politiske virkelighetsbilder i et femtiårsperspektiv.
Innlegget ble etterfulgt av Anders Olof Larsson fra Høyskolen Kristiania som tok opp temaet Politiske vinnere og tapere i sosiale medier – eksempler fra stortingsvalget i 2017. Han viste konkrete eksempler på hvilke partiers og politikeres innlegg i sosiale medier som fungerte og ikke, og avsluttet innlegg halvt på spøk med følgende tips:
Pølsefest og politikk
Med flere aviskommentatorer i salen viste Tellef Raabe ved Cambridge University til svært lav lesing av kommentarer på nett i foredraget Slutten på kommentariatets diktatur?
– Kommentatorene hadde sin gullalder mellom 2006 og 2014. Før var papiropplagene fremdeles nokså høye, og innhold på nett var gratis. Brukere av sosiale medier flokket til etablerte stemmer, og Facebook prioriterte nyhetsinnhold i vesentlig større grad enn nå, fortalte han. Raabe jobber med en doktoravhandling på temaet.
Seminarets siste punkt var en debatt som tok for seg dagens temaer, inkludert #metoo, sosiale mediers inntog, forholdet mellom politikere og journalister, pølsefest og . Følgende personer satt i panelet:
Magnus Takvam; politisk kommentator i NRK, Marie Simonsen; politisk kommentator i Dagbladet, Berit Aalborg; politisk redaktør i Vårt Land og Bernt Hagtvet; professor i statsvitenskap, Bjørknes/UiO. Debattleder var Lilla Sølhusvik, NRK.
Kommer tidsskrift om temaet
Leder i Mediehistorisk forening, Henrik G. Bastiansen, forteller at han er strålende fornøyd.
– Her i dag har vi både vært vitne til et historisk foredrag med Gudmund Hernes, og samlet journalister og akademikere som jobber med politikk og journalistikk. Jeg er også fornøyd med at alle innlederne fikk interessante spørsmål og kommentarer knyttet til sine foredrag, og styret i Mediehistorisk forening håper å samle forskning på dette feltet i en senere utgave av Mediehistorisk Tidsskift, sier Bastiansen.
Bli medlem
Husk at du kan melde deg inn i Mediehistorisk forening for å støtte vårt arbeid! Send en epost med navn, adresse og epostadresse til Ragnhild Holmen i Mediebedriftenes Landsforening på rh (at) mediebedriftene.no. For enkeltpersoner koster medlemskapet kun 300,- per år. For bedrifter varierer prisen mellom 1.000 og 5.000 kroner per år, etter bedriftens størrelse.
