Mens svenske homoseksuelle på starten av 50-tallet ble fremstilt som voksne menn som truet unge menn, ble norske homoseksuelle fremstilt som ofre for unge menn. Anders Gjesvik, universitetslektor i journalistikk, forteller om en rivende utvikling og liberalisering av medienes omtale av homofile, men minner om at utviklingen ikke må tas for gitt.
Til nå er det gjort lite forskning på hvordan homofile fremstilles i norske medier.
– Denne fremstillingen har hatt stor betydning for hvordan både de homofile har sett seg selv og hvordan majoriteten har sett dem. Medienes fremstilling var svært mektig tidligere da det ikke fantes åpne homofile som kunne korrigere det bildet som ble tegnet i mediene, sier Gjesvik.
– Du har jo også tidligere publisert artikler om temaet. Hvorfor bestemte du deg for å skrive om fremstillingen av homofile i mediene?
– Som homofil selv er jeg interessert i hvordan mediene har fremstilt homofile opp gjennom tidene, og som lektor i journalistikk er det viktig med kunnskaper om dette i undervisningen, ikke minst fordi journalistutdanningen alltid har en vesentlig andel med skeive studenter.
Les Gjesviks artikkel i Mediehistorisk Tidsskrift nr. 1 (29), side 93.
Anders Gjesvik gjester kunstutstillingen under Oslo Pride. Begge foto: Monica Hägglund Langen
Speilet homofobi
”Ved inngangen til 1950-årene fantes det ingen åpne homofile personer i Norge, og knapt heller begrepet homofil, som vektlegger en helhetlig kjærlighet mellom to personer av samme kjønn. Det eksisterte bare homoseksuelle personer – men svært få nordmenn kjente noen”, innleder Gjesvik artikkelen.
– Hva er det mest overraskende du har funnet i din forskning på dette feltet?
– På 1950-tallet og inn på 1960-tallet fremstilte norske journalister stort sett den homofile som en skurk som forførte ungdommen slik at den også ble homofil. Mediene speilet trolig en generell homofobi i befolkningen, men bidro også til å opprettholde den. Det fantes få motstemmer. Da er det ikke rart at Norge først i 1972 avkriminaliserte homofili, flere tiår etter Danmark og Sverige, svarer han.
Utdrag fra artikkelen viser mediers fremstilling av homofile.
Nasjonalisme og homofobi
Universitetslektoren forklarer at det de siste 30-40 årene har det skjedd en generell liberalisering i det norske samfunnet.
– Nå er det den homofobe som har blitt skurken i mediene. I dag skriver mediene mye mindre om homofile fordi de ikke lenger oppfattes som ofre i en klar konflikt med majoriteten. Mediene er alltid interessert i konflikter med klare roller, sier han og legger til at nå er transpersoner en mer interessant gruppe for mediene.
– Du skriver at tonen ble fiendtlig i Sverige ved overgangen til 50-årene. Finner du igjen en lignende fremstilling i dagens samfunnsdebatt?
– Vi ser at homofobien vokser i Øst-Europa og andre deler av verden, godt gjødslet av nasjonalisme. Det er en reaksjonær utvikling der kjernefamilien dyrkes, og homofile igjen sees som en trussel mot ungdommen og nasjonen. Russland har innført lover som forbyr såkalt propaganda for homofili rettet mot barn og unge. Dette betyr i praksis at det er forbudt for mediene å fremstille homofile i et positivt lys.
Ny, nedslående undersøkelse
I hovedstaden er det imidlertid Pride-uke, som betyr fargerik fest i hele byen og mye omtale der homofile fremstilles i et positivt lys. Tidsskriftet med Gjesviks artikkel ble publisert samme dag som Pride startet, og han fastslår at artikkelen om medieomtale fra 70 år tilbake er relevant lesning i dag, spesielt i forbindelse med Pride.
– Det er viktig å forstå hvordan mediene tidligere har bidratt til å undertrykke homofile slik at vi kjenner igjen mekanismene i dag. Det er farlig å tro at kampen for likeverd er vunnet for alltid. Det kan komme tilbakeslag, for eksempel i nedgangstider der de homofile igjen kan brukes som syndebukker slik som vi ser i Øst-Europa i dag, sier han.
Ifølge Gjesvik er homofobien på ingen måte utryddet i dagens Norge.
– En undersøkelse av nordmenns holdninger til homofile som ble lagt fram denne uka viser at en av fem er negative til å få et barn som er skeivt, og at en av ti grøsser bare ved tanken på homofile menn. Homofobien trives best i distrikts-norge og i konservativt religiøse miljøer, både blant kristne og muslimer.
