Norges største tidsskrift for presse- og mediehistorie er digitalisert og gratis tilgjengelig på nett.
– Nå er vi i mål med vårt prosjekt med å digitalisere alle utgaver av tidsskriftet vårt, forteller Henrik G. Bastiansen, styreleder i Norsk Mediehistorisk forening. Fra første utgave i 2004 og frem til nå er det i alt utgitt 30 numre, fordelt på 15 årganger.
– Til sammen utgjør disse årgangene Norges største digitale samling av forskning på norsk presse-, journalistikk- og mediehistorie. Og denne uken er det hele for første gang blitt tilgjengelig på nettet https://medietidsskrift.no/norsk-mediehistorisk-tidsskrift/gratis for alle, sier Bastiansen.
Les i hele arkivet fra 2004 til i dag:
Største mediehistoriske ressurs
Oppmerksomme lesere vil ha lagt merke til at Mediehistorisk tidsskrift bare delvis har vært tilgjengelig på nett. De første årgangene har alltid manglet. De har i praksis vært begravd i diverse bokhyller. Men etter mye leting er alle nå funnet frem. Riksarkivet har stått for selve digitaliseringen, og designer Endre Barstad har lagt alt ut på tidsskriftets nettsider. En liten opprydning i presentasjonen på nettsidene gjør det også lettere for brukerne å finne frem.
– Dette betyr at nettsidene våre nå blir Norges største digitale ressurs for alle som er interessert i forskning om norsk presse-, journalistikk- og mediehistorie, sier Bastiansen.
På nettsidene kan skoleelever, studenter, stipendiater, forskere og alle andre interesserte lære mer om hva presse og journalistikk har betydd i Norge.
Mangfoldig og innholdsrikt
Siden starten i 2004 har tidsskriftet tatt opp en rekke interessante temaer. I de fleste utgavene finner man større eller mindre portretter av norske redaktører og journalister. Alle er ikke nødvendigvis så kjente navn idag, slik som Albert Joleik (nr. 4), Ruth Thomsen (nr. 3) eller TV-kritikeren Sverre Evensen (nr. 15), men de betød mye i sin tids presse. Man finner en lang rekke presseprofiler skrevet av forskere, men også presseminner der journalistene skriver tilbakeblikk selv. Enkeltpersoners fargerike bidrag til norsk presse og journalistikk er derfor behørig tatt vare på i tidsskriftet.
Andre utgaver har tatt for seg pressens rolle i bestemte historiske perioder. Foreningen har utgitt egne numre om norsk presse etter 1814 (nr. 23), pressens rolle i 1905 (nr. 5), pressen under første verdenskrig (nr. 22), pressen og den russiske revolusjon (nr. 28), pressen under andre verdenskrig (nr. 13) og pressen under den kalde krigen (nr. 10). De som er opptatt av å forstå norsk presses politiske rolle vil finne forskning om partipressen i nr. 1, 11, 14, 21 og 25. For dem som er interessert i pressens teknologiske grunnlag er det bare å gå til nr. 7, 9, 16 og 19. Disse numrene viser at norsk presse har levd med teknologiske endringer helt siden starten; de er altså ikke noe nytt i vår tid.
Tidsskriftet har også tatt opp kjønnsperspektiver på pressehistorien (nr. 8), norsk pressestruktur siden 1945 (nr. 12), pressen og kvinnelig stemmerett i 1913 (nr. 18), pressens omtale av innvandrere og minoriteter (nr. 24), journalistikk, PR og propaganda i det 20. århundre (nr. 27), Berlinmurens fall i presse, radio og TV (nr. 29), pressens omtale av homofile (nr. 29), Norges første lydfilmavis (nr. 26) – og overgangen fra analog til digital mediehistorie (nr. 30).
– Det er vårt håp at alle som er interessert i presse og medier vil kunne finne noe av interesse her, sier Bastiansen, og legger til:
– Vi håper at også bransjens egne folk og Mediebedriftenes Landsforening (MBL) vil sette pris på at alt dette nå blir åpent tilgjengelig for alle.
Bakgrunn:
