Haakon Lie reiste i desember 1936 til Spania og laget der den første norske dokumentarfilmen om borgerkrigen i Spania. Filmen Spania, Spania er nylig gjenfunnet og restaurert.
– Lie brakte politisk propaganda til nye høyder. Han var i stand til å dra nytte av film og kinoforestillinger som verktøy til politisk mobilisering av arbeiderbevegelsen, sier Rolf Werenskjold, som har skrevet en artikkel om dokumentaren man lenge trodde var tapt (foto: Høgskolen i Volda). Artikkelen er publisert i det nyeste nummeret av Mediehistorisk tidsskrift.
Professor i filmvitenskap ved Institutt for kunst- og medievitenskap ved NTNU, Bjørn Sørensen, sier det for ham personlig var svært tilfredsstillende å få sett dokumentaren og understreker betydningen av Werenskjolds artikkel.
– Personlig betyr det at nok en av de manglende puslespillbitene fra min forskning rundt den norske arbeiderfilmen (Sørsensens dr.philos-avhandling fra 1980, red.anm.) er kommet på plass, sier han.
Under den spanske borgerkrigen ble film for alvor tatt i bruk som målrettet propandavåpen under krig, og kjente internasjonale filmskapere nærmest valfartet til Spania for å lage film. Var de ikke kjente før de dro, ble de det ofte etter å ha laget filmene. Men ikke alle forble filmskapere. Lie er et slikt eksempel. Han er selvsagt mer kjent for sine politiske meritter.
– Kulturarbeidet som Lie bedrev var en viktig forutsetning for arbeidsbevegelsenes sterke vekst i 30-årene og grunnlaget for makten Arbeiderpartiet fikk, forteller Werenskjold.
Engasjementet for Spania var stort, og sammen med Hjelpekomiteen for Spania spilte AOF – Arbeidernes opplysningsforbund – en nøkkelrolle i å arrangere talløse Spania-møter med over hundre organisasjoner involvert, landet over. AOF var trolig avgjørende som filmimportør og distribusjonsnett, skriver Werenskjold.
– Denne Spania-filmen er bare en del av noe som er veldig mye større virksomhet, sier han.
Stappfullt på Spania-møtet i Folkets Hus, store sal fredag 8. januar 1937. Bildet viser hvor godt besøkt Spania-møtene i Folkets Hus i Oslo var. Arbeiderbladet 09.01.1937
Filmprofessor Sørensen har aldri vært i tvil om at det var Haakon Lie som sto bak filmen.
– Jeg er glad for at forfatteren så grundig etablerer dette som et faktum. I mitt doktorgradsarbeid har jeg hovedsakelig omtalt Haakon Lie som arkitekten og administratoren bak den norske arbeiderbevegelsens imponerende bruk av filmmediet i mellomkrigstida. Denne filmen viser at han også hadde nok kjennskap til mediet til å lage en film som holder mål, sier han.
Sørensen omtaler dokumentaren som tidstypisk innenfor ikke-fiksjonsfilm.
– Og den ligger langt over det man kunne forvente av et amatørarbeid med filmopptak gjort under vanskelige forhold.