Styret i Norsk Mediehistorisk Forening. Bak fra venstre: Rune Ottosen, Gudleiv Forr og Ivar Andenæs. Foran fra venstre: Astrid Gynnild, Henrik G. Bastiansen og Kristin Brattelid.
Foto: Monica Hägglund Langen
Styreleder Henrik G. Bastiansen formulerer saker, ideer og initiativer som angår foreningen og legger dem frem for styret. Dette gjelder ikke bare saker innad, men også Foreningens utadrettede virksomhet, som nettsidene, nyhetsbrevet og forskningsformidling til en større allmennhet.
Styreleder i Norsk Mediehistorisk Forening, Henrik G. Bastiansen. Foto: Monica H. Langen
– Jeg anser Norsk Mediehistorisk Forening som en viktig organisasjon, fordi den forvalter vår kunnskap om mediehistorie både gjennom et seriøst, fagfellevurdert tidsskrift og gjennom årlige seminarer.
Bastiansen er interessert i en rekke ulike emner innenfor medieforskningen, men mediehistorie er selve kjernen i hans kompetanse. Han forteller at han har en dyp fascinasjon for ulike kommunikasjonsformer.
– Jeg liker å se ulike kommunikasjoner i sammenheng, både med hverandre, men også med samfunnet rundt. Hvordan mennesker har kommunisert med hverandre er mer sammensatt enn vi ofte tenker til daglig. Kommunikasjon kan være en bro, men også en avgrunn mellom oss, sier han og legger til:
– Kjennskap til fortiden ruster oss for fremtiden – og det gjelder også for nye generasjoner journalister av i dag.
Nestleder Ivar Andenæs er gjennom sitt arbeid med mediepolitikken særlig godt kjent med pressestøtten og dens historie.
Nestleder Ivar Andenæs. Foto: Monica H. Langen
– Storparten av min forskning har vært knyttet til dagsaktuelle temaer, belyst gjennom innholdsanalyse. I min siste bok Godtfolk fra 2015 benyttet jeg innholdet i lokalavisen Fjordingen til å beskrive utviklingen av lokalsamfunnet Stryn i etterkrigstiden, forteller Andenæs. Han er i ferd med en tilsvarende bok, hvor han også benytter lokalavisen som hovedkilde for en historisk framstilling.
– Jeg er derfor opptatt av hvordan våre medier gjøres lett søkbare ved hjelp av digitale verktøy.
Kristin Brattelid. Foto: Monica H. Langen
Kristin Brattelid er Riksarkivets representant i styret. Det ligger i vedtektene at styret skal ha en representant fra Riksarkivet. Riksarkivet har i sin tid overtatt hele arkivsamlingen til Norsk Pressehistorisk forening i forbindelse med at norsk pressemuseum ble nedlagt og arkivsamlingen ble flyttet til Riksarkivet.
– Riksarkivet er en del av Arkivverket og etter en omorganisering som trådte i kraft for ett år siden, så heter vi offisielt Arkivverket. Arkivverket forvalter arkiver fra sentralstatlig og regionalstatlig administrasjon, i tillegg har vi et overordnet ansvar for å sørge for bevaring av arkiver fra privat sektor, sier Brattelid, som har dokumentasjon av mediesektoren som sitt hovedinteressefelt.
Kristin Brattelid er utdannet historiker og arbeider som arkivar. Hennes arbeidsoppgaver i Arkivverket er knyttet til arkiver fra privat sektor, hvor hun holder oversikt over og stimulerer til at arkiver fra privat sektor blir tatt vare på, enten det er bedrifter, foreninger, partier eller privatpersoners arkiv.
– Dette er et spennende og krevende arbeid, for i motsetning til offentlig sektor som er lovpålagt å avlevere sine arkiver slik at de kan bli tilgjengelige for forskning og dokumentasjon for allmennheten, så er private arkiver ikke underlagt noen slik lov. Dette på tross av at arkiver fra privat sektor svært viktige for å få til det vi kaller «helhetlig samfunnsdokumentasjon». Altså for at vi kan få et godt bilde av samfunnet vårt slik det er i dag i fremtiden.
Gudleiv Forr. Foto: Monica H. Langen
Gudleiv Forr forteller at hans oppgave i styret er å representere den praktiske journalistikken blant akademikerne.
– Jeg var ellers svært engasjert i arbeidet med norsk presses historie. I de senere år har jeg vært opptatt av å bevare arkivalia fra mediebedriftene. Som du vet er det meget turbulent rundt omkring i bedriftene, og arkiver blir lett det siste man bruker penger på. I sin natur er jo avisbedrifter mer opptatt av dagen i dag enn av historien, forteller han.
Gudleiv Forr har 50 år bak seg i norsk presse, i Dagbladet, men er utdannet historiker, med statsvitenskap og nordisk språk og litteratur som støttefag.
Rune Ottosen. Foto: Monica H. Langen
– Jeg er veldig opptatt av å bidra til Mediehistorisk tidsskrift med faglige bidrag, sier han. Av mediehistoriske saksområder han synes er mest interessant, trekker han frem Andre verdenskrig.
– Andre verdenskrig er utrolig spennende fordi det var fem år unntakstilstand. Fortsatt er det mye ugjort forskningsarbeide her.
Rune Ottosen har en universitetsgrad med statsvitenskap hovedfag, historie mellomfag og journalistutdanning i bunn. Han har publisert bøker og vitenskapelige artikler jevnt og trutt gjennom mange år, noe som er dokumentert i crstin.no.
Astrid Gynnild har bidratt til å sikre finansiering av foreningens tidsskrift, og til en faglig sikret overgang til digital publisering. Hun er også styrets fagfelle i Mediehistorisk tidsskrift.
Astrid Gynnild. Foto Monica H Langen
– Jeg er opptatt av mediehistoriske temaer som kaster kloke lys over den virkeligheten vi står i nå. Jeg er spesielt opptatt av fortellerkunsten til våre gamle mestre, og hva vi kan lære av den—både om samfunnet og synet på det enkelte menneske. Dessuten blir jeg aldri ferdig med å undre meg over forholdet mellom teknologi og journalistiske nyvinninger gjennom historien. Det å kunne diskutere og ikke minst lese store mengder mediehistorie er for meg en forutsetning for å kunne forske på relasjonene mellom journalistikk og visuelle overvåkningsteknologier på en ansvarlig måte. Jeg trenger historien for å kunne fortolke koblingene.
Gynnild hadde som 17-åring sin første sommerjobb i ærverdige Fjell-Ljom på Røros.
– Det å oppleve stemningene i et lokale der eimen av fremkallervæske og god gammeldags trykksverte møtte deg i døra, det gjorde noe med meg. Da jeg senere entret redaksjonen i landets eldste avis, Adresseavisen, havnet jeg midt i et frodig fortellermiljø der avisens lange tradisjoner bidro til en rotfestet identitet og integritet. Siden har jeg blant annet jobbet med foto- og tittel-utvikling siden offset, og kommer til å videreutvikle det sporet. Jeg håper jeg kan bidra som brobygger mellom det gamle og tradisjonsrike og det ukjente høyteknologiske som vi må forholde oss til, enten vi liker det eller ikke. Det å ha ansvar for en ultramoderne journalistikkutdanning i en splitter ny medieklynge er mulig fordi jeg fortsatt har minst ett bein i en rotfestet mediehistorisk tradisjon.
Helge Holbæk-Hanssen. Foto: Mediebedriftenes Landsforening
– Selv om jeg jobbet som journalist ett år på slutten av 70-tallet, har jeg hele tiden jobbet på markedssiden, både rent operativt i Bergens Tidende, og som analytiker i Mediebedriftenes Landsforening (MBL). Så vidt jeg vet, er jeg den eneste i styret som har markedsbakgrunn. Markedssiden er også en vesentlig del av pressehistorien, sier han.
Jobben som sekretær består i å ta referater fra styremøtene og skrive årsmøteprotokollen, samt å holde kontakten med de administrative funksjonene som MBL ivaretar, først og fremst på økonomisiden.
– MBL har hatt sekretærfunksjonen før jeg kom inn i bildet. Da jeg sluttet i MBL 1. juni i år, ble det inngått en avtale mellom Mediehistorisk og MBL om at jeg kunne fortsette i denne funksjonen.
