Partilojalitet i pressen

Pressehistoriske skrifter nr.1 2004

Norsk partipresse har vært under avvikling i tiårene etter andre verdenskrig. Men når begynte egentlig avpartifiseringen, og hvordan er den kommet til uttrykk i spaltene? Denne boka tar for seg partilojaliteten i landets tre største aviser i tidsrommet 1957 til 1973. De fleste vil være enig i at en oppløsning av båndene mellom parti og avis innebærer at flere enn ett partis syn slippes til i debattspaltene eller på reportasjeplass, og at andre partier får annonsere i avisen. Men en definitiv oppløsning forutsetter at den også synes på lederplass, det stedet der avisens politiske syn kommer til uttrykk. Arnhild Skre undersøker partilojaliteten hos lederskribenten i landets tre største aviser foran stortingsvalgene fra 1957 til 1973. Hun finner at oppløsningen av partibåndene gikk saktere på lederplass enn andre fremstillinger har gitt grunn til å tro. Tidligere antagelser om en jevn oppløsning utover på 1960-tallet finnes det heller ikke holdepunkter for. Tvert imot knyttes båndene tettere foran flere av valgene i dette tiåret. Avisene garanterer på lederplass for partienes valgløfter. De trykker ledere som er forlengelser av partienes valgagitasjon i andre fora, og fremtrer som partienes talerør og parate krigere. Først foran valget i 1973 vitner lederspaltene om en viss oppløsning av båndene mellom parti og avis, helt tydelig i Dagbladet, men med noen tegn til distansering også i Aftenposten. I Arbeiderbladet uttrykkes imidlertid forholdet til Arbeiderpartiet foran dette valget like tett og nært som i 1957. Arnhild Skre er kulturjournalist i Aftenposten. Hun har skrevet flere bøker, essays og artikler. I dag må ingen sitte hjemme er hennes hovedfagsoppgave i historie.

Pressehistoriske skrifter innleder en serie presseminner. I dette nummer vil Bjørg Kolltveit (f. 1934}, Andor Opdal (f. 1936) og Reidar Venberget (f. 1934) fortelle om sin tid i norsk presse.