Høsten 1950 vakte det stor oppmerksomhet i pressekretser da forslagene om beredskapslover ble gjort kjent. Som Johs Andenæs sa: «[ … ] ikke før var forslagene offentliggjort, så brøt stormen løs». I dette heftet gjør Sidsel Meyer rede for avisenes rolle under debatten om nye beredskapslover som ble foreslått, som ledd i regjeringens store beredskapssatsing etter utbruddet av Koreakrigen, og som tegner seg som en av de bitreste konflikter i forbindelse med den nye sikkerhetspolitiske situasjon i årene etter 1945. Artikkelen baserer seg på Meyers masteroppgave i journalistikk fra 2006.
Forholdet mellom øst og vest spilte også en vesentlig rolle i Erik Loe (f. 1920) sin journalistiske gjerning som er viet oppmerksomheten i Presseprofilen, skrevet av Rolf Werenskjold. Loe var utenriksredaktør i Arbeiderbladet under den kalde krigen. Hvordan Loe forente de to oppgaver – å gjengi nyheter fra utenverdenen samt sammenstille dem i analyser, og å gi argumenter for regjeringens politikk, kan studeres ved dette innsyn i hans journalistiske praksis. Rolf Werenskiold er førstelektor i mediehistorie ved avdeling for mediefag ved Høgskulen i Volda, og arbeider for tiden med doktorgradsprosjektet «Vindu mot verden: det globale og det lokale 1968-opprøret i utvalgte norske medier».
Etter andre verdenskrig har sportsjournalistikken fått en stadig større plass i dagspressen. Bernt Ove Flekke gir oss et innblikk i hvordan Verdens Gang har utviklet denne sjangeren. Artikkelen baserer seg på Flekkes hovudoppgave i medievitskap fra 2005. Gøril Strømhalm har arbeidet som journalist i en lang rekke år, og i denne utgavens Presseminne for vi ta del i hennes første dag som journalist i Arbeiderbladet i 1954.
