«Gjennem daglige telegramer og ukentlige breve fra avdelingskontorer i London, Paris, New York, Berlin og Rom holder Morgenbladet sine læsere underrettet om hele verdens politiske og økonomiske liv.» Dette utdraget fra Morgenbladets egenannonse 5. januar 1920 er et av mange eksempler på at utenriksstoffet i avisene var rikt, variert og høyt verdsatt i perioden 1880 til 1930. I tillegg til den klassiske utenriksdekningen var verden svært tilstedeværende i alt fra kulturartikler til annonser. Norske aviser kranglet om boerkrigen i Sør-Afrika og unionen med Sverige, men i saker som ikke berørte innenrikspolitiske forhold oppfattet de verden «der ute» ganske likt. Anne Hege Simonsen har studert hvilken verden som møtte leserne i Morgenbladet, Norske Intelligenssedler og Lillesandsposten mellom 1880 og 1930. Simonsen er forsker og journalist.
John Beck-Karlsen (1922–1968) begynte som journalist i Arbeiderbladet i 1947, etter ett år i Sarpsborg Arbeiderblad. Han begynte som sportsjournalist, og ble etter hvert en av avisens «stjernereportere» innenfor flere stoffområder, med mange reportasjereiser til flere kontinenter. Jo Beck-Karlsen skriver at hans far var en av flere samtidige som hadde litterære ambisjoner med sin journalistikk. Jo Beck-Karlsen gir mange eksempler på denne særmerkte litterære stilen, som ikke lenger er vanlig å finne i nyhetsjournalistikken i norske aviser. Den norske dagspressen bygget i perioden etter den andre verdenskrig opp et nettverk av utenrikskorrespondenter. En av disse var Ingebrigt Løberg (1913–1970) som var stasjonert i lengre perioder i London og Paris. Hva slags journalister ble rekruttert til stillingene som korrespondenter i utlandet, og hva slags nettverk av kilder etablerte de i det landet de var stasjonert? Dette er noen av spørsmålene Rolf Werenskjold belyser i hans presseprofil om Løberg. I serien av presseminner forteller Arnulf Grut om sin journalistgjerning i aviser, pressebyrå og radio.
