Aviser, ekspansjon og teknologisk endring ca. 1763–1880

«Trangen til Læsning stiger, selv oppe i ultima Thule», skrev bladet Typografiske Meddelelser i 1883. Formuleringen henspiller på den sterke økningen i antall nordnorske aviser i 1860- og 1870-årene. Men den kan også si noe om den nasjonale utviklingen etter at de første norske avisene kom ut i 1760-årene. Etableringen av trykkerier og aviser hadde sammenheng med en kulturell, politisk og økonomisk utvikling som førte med seg en «trang til Læsning». Samtidig penser «ultima Thule» – det ytterste nord – tankene over på Norges avstand til de europeiske sentra: Norge var en utpost i Europa med små byer, små bygder, lavt folketall og spredt bosetting. Disse forholdene kom til å få betydning for det norske avismønsteret, for de enkelte avisenes opplag og utvikling, og ikke minst for de teknologivalgene som avisene og trykkeriene kom til å gjøre. I denne framstillingen beskriver Tor Are Johansen de tekniske sidene ved norsk avisproduksjon i årene 1763 til ca.1880 og analyserer den rollen teknologisk endring spilte for de norske avisene og deres utvikling i denne perioden. Tor Are Johansen er historiker og arkivar ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. Han har tidligere blant annet skrevet om grafiske fagorganisasjoner og deres holdninger til teknologisk endring.

Journalisten Anton Blom (f. 1924) er viet oppmerksomheten i Presseprofilen, skrevet av Rolf Werenskjold. Blom arbeidet som journalist i Arbeiderbladet fra 1948 til 1965. Senere arbeidet han i flere ulike stillinger i NRK, blant annet som mangeårig utenrikskorrespondent i Bonn og Washington. Rolf Werenskjold er førstelektor i mediehistorie ved avdeling for mediefag ved Høgskulen i Volda, og arbeider for tiden med doktorgradsprosjektet Vindu mot verden: det globale og det lokale 1968-opprøret i utvalgte norske medier.

Oddmund Syvertsen har arbeidet som journalist i en lang rekke små og store aviser, og i denne utgavens Presseminne
reflekterer han over sin karriere.