I årene 1880 til 1940 gikk det norske avismarkedet gjennom store endringer. Ved inngangen til perioden ble det utgitt 80 norske aviser; ved utgangen var tallet tredoblet. Parallelt med dette gikk mange aviser over fra to eller
tre ukentlige utgivelser til å bli dagsaviser, og noen kom også ut to ganger per dag. Økt sideantall og sterk opplagsvekst forutsatte investeringer i større og raskere trykkpresser. Et høydepunkt ble nådd da Aftenposten i 1886
gikk til anskaffelse av Norges første rotasjonspresse. Utviklingen påvirket også avisenes setterier. Hvordan skulle de få satt sidene raskt og til en overkommelig pris? Løsningen ble mekanisering. 1 1898 gikk Landsbladet til
anskaffelse av en settemaskin av merket Typograph, og eksempelet ble raskt fulgt av både store og små aviser. I denne framstillingen gjøre Tor Are Johansen rede for de tekniske utfordringene norske aviser sto overfor, og
hvordan disse ble møtt i en svært ekspansiv fase av den norske pressehistorien. Han tar også for seg avisenes økende bruk av illustrasjoner i denne perioden og analyserer de tekniske forutsetningene som lå til grunn for
fotografiets gjennombrudd som journalistisk virkemiddel i dagspressen. Tor Are Johansen er historiker og arkivar ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. Den teknologiske utviklingen etter andre verdenskrig gjorde det etter hvert mulig å få i gang avisdrift uten stor startkapital.
I presseminnet forteller Ada Schwabe Einarsen om hvordan det var å starte avisen Fosna-Folket på 1960-tallet.
I 1910 var Olaf Madsen hovedaksjonær i Verdens Gang, og ønsket at avisen skulle øke annonsemengden på bekostning av det redaksjonenelle stoffet. Dette førte til at Madsen kom i konflikt med redaktør Olav Thommessen, som valgte å gå av og starte den konkurrerende avisen Tidens Tegn. I presseprofilen ført i pennen av Henrik P. Thommessen får vi et innblikk i forretningsmannen Olaf Madsens vekst og fall i avisverdenen.
