Da Ruth Thomsen tok over som redaktør for Vi og Våre-siden i Stavanger Aftenblad i 1934, hadde hun som mål å nå alle kvinner; unge og eldre, husmødre, mødre og yrkeskvinner. Else-Beth Roalsø analyserer hvilke tema Thomsen skrev om – og hvilke hun ikke skrev om, hvilket kvinnebilde som ble formidlet og hvilken profesjonsidentitet man kan skimte hos Ruth Thomsen. På 1930-tallet fantes det få kvinnelige journalister her i landet, og Thomsen måtte selv skape sin egen journalistrolle. Det gjorde hun først og fremst som folkeopplyser, men hun var også talerør for svake grupper i samfunnet og for kvinneorganisasjonene. Kan Vi og Våre ses som en forløper til dagens feminiserte journalistikk, spør Roalsø, og undersøker hvordan den artet seg fra 1934–1980. Else-Beth Roalsø er høyskolelektor i journalistikk ved Høgskolen i Stavanger. «Å skrive i motvind» er hennes hovedoppgave i journalistikk.
Hallvard Tjelmeland vurderer hvordan vi kan bruke det omfangsrike og unike avismaterialet i historieforskningen i artikkelen Aviser som historisk kjelde.
Pressehistoriske skrifter fortsetter sin serie med presseminner. Gjennom flere anekdoter gir Sven R. Gjems (f. 1938) et godt bilde av hvordan det var å være journalist i Hedmark på 1960-tallet. Gunvor Gjessing (f. 1932) skriver blant annet om trange arbeidsvilkår i Nordlandsposten tidlig på 1950-tallet, mens Odd Gjerstad (f. 1939) reflekterer over avisenes samfunnsrolle.
