Journalistikkens logikk og tenkesett har vært viktig i debatten om et etisk regelverk for forlagsbransjen og sakprosa. Birgitte Kjos Fonn, Ellen Hovlid og Paul Bjerke har undersøkt debatten i Norge fra begynnelsen av 2000-tallet og frem til i dag.
Fagfellevurdert artikkel: Journalistikkens logikk? Debatten om en sakprosa-etikk i Norge, Mediehistorisk tidsskrift, nr. 1 2024
Norge ble en viktig arena for påvirkningsarbeidet for både de allierte og sentralmaktene under første verdenskrig. Nik. Brandal og Eirik Brazier viser hvordan Norge ble en slagmark for propaganda, som også inkluderte norske aktører som de krigførende parter rekrutterte som påvirkningsagenter.
Fagfellevurdert artikkel: Norge som propagandaslagmark: Britisk og tysk påvirkningsarbeid under første verdenskrig, Mediehistorisk tidsskrift, nr. 1 2024
Bladmannaskulen ble etablert av presseorganisasjonen Norsk Bladmannalag i Bergen i 1919. Det var den første journalistutdanninga i Norge, skriver Johan Roppen. Norsk Bladmannalag var en forkjemper for nynorsk i blader og aviser i Norge.
Fagfellevurdert artikkel: Bladmannaskulen: Den første norske journalistutdanninga, Mediehistorisk tidsskrift, nr. 1 2024.
I Mediehistorisk tidsskrift nummer 1, 2025 ønsker vi å undersøke den historiske utviklingen av nettavisene i Norge. Hvilken rolle har de hatt for medieutviklingen?
Det vil bli invitert til workshop i løpet av november 2024.
I Mediehistorisk tidsskrift nummer 2, 2025 ønsker vi å undersøke den historiske utviklingen av medievalgkampene i Norge fra 1870-årene og frem til i dag – og hvilken rolle de har hatt for medieutviklingen.
Det vil bli invitert til workshop i løpet av januar 2025.
Det er en nær sammenheng mellom sensur, nasjonalisme og troen på medienes sterke påvirkningskraft. I Mediehistorisk Tidsskrift nr. 2 2023 blir dette undersøkt på ulike måter, gjennom studier av fotografier på plateomslag, politisk propaganda og norsk sensur på 1930-tallet.
Oppfattelsen av folkemusikk i Norge har blitt formet av mediet som bokstavelig talt pakket inn musikken. Mange plateomslag til folkemusikk i dag er fortsatt preget av spellemenn med feler foran en foss eller et klassisk norsk stabbur.
