I dette nummeret blir sannhet, propaganda og journalistikk undersøkt på ulike måter. Nik. Brandal og Eirik Brazier viser hvordan Norge ble en viktig arena for utenlandsk propaganda under første verdenskrig. Eva Åsén Ekstrand skriver om hvordan svenske og spanske frivillige ble rekruttert til å kjempe mot Sovjetunionen på Østfronten under andre verdenskrig. Astrid Marie Holand og Tanja Ell [...]
Mediehistorisk Tidsskrift nr. 1 2020 (nr. 33) inneholder en artikkel om den norske TV-aksjonens historie og de debattene og konfliktene som utspilte seg da TV-aksjonen ble til, og én artikkel problematiserer forholdet mellom digitale kopier og «originale» medieenheter og diskuterer den betydningen disse spørsmålene får for mediehistoriens filologi. I tillegg presenterer tidsskriftet ny for [...]
Konseptet «offentlig fotografi» favner vidt, og kan brukes til å rette oppmerksomheten mot svært ulike aktører med innflytelse på politikk, kulturelle verdier og holdninger. Artiklene i temadelen av dette nummeret springer ut av empirisk nybrottsarbeid utført i forskningsprosjektet «Norsk fotohistorie 9. april 1940 til 22. juli 2011». Etterkrigstiden representerer et kvantitativt og kvali [...]
Medieforskningen har noen blinde eller halvblinde flekker, og det gjelder også mediehistorien. Mye forskning er innholdsanalyse eller studier av eierskap, rammevilkår og marked samt teknologiske endringer. Når aktørene trekkes inn, er det gjerne journalistprofesjonens kjernetropper det fokuseres på. Det arbeidet som tradisjonelt er blitt lagt ned i redigerings- og presentasjonsleddet, av ansa [...]
Politikk og journalistikk i et nytt årtusen Det er gått 20 år av det nye årtusenet. Så langt har det begynt dramatisk, med kriger, kriser, polarisering og økt ulikhet. Teknologien har samtidig snudd opp ned på mediehverdagen. Kan vi allerede identifisere noen trekk ved måten den offentlige mening dannes, eller den måten politiske spørsmål behandles, i norske nyhetsmedier på 2000-tallet [...]
Norske, svenske og finske avisers nyhetsdekning av tre skandinaviske spionsaker – Stig Bergling, Bertil Ströberg og Arne Treholt – var svært lik. Selv om de tre landene hadde valgt helt ulik posisjon i den kalde krigen, ble ikke det gjenspeilet i dekningen, som like gjerne fokuserte på historier om «playboys», ekstravagant livsstil eller pengeproblemer. Bare en håndfull av informasjonen [...]
Hva skjer med kulturarven når den digitaliseres? Hvilke aktører er med i denne prosessen? Kan digital humaniora bli noe mer enn kvantitativ humaniora? Hvordan bevarer man et lydopptak fra 1800-tallet som ikke lenger lot seg avspille? Er det mulig å bevare sentrale deler av fysiske gjenstander som et fotoalbum når det digitaliseres? Dette er blant spørsmålene som stilles i dette nummeret, som [...]
Anne Hege Simonsen har undersøkt utenriksjournalistikken i Morgenbladet, Norske Intelligenssedler og Lillesandsposten 1880–1930.