FAGFELLEVURDERTE ARTIKLER Eli Skogerbø, Amalie Drage Habbestad, Maren Rønning Fjærli og Eva Josefsen Sannhets- og forsoningskommisjonen i mediene Inker-Anni Sara Sámi media reporting on the industrial development in the Sámi region: The Fovsen case and the Álaheadju-Guovdageaidnu case Eli Skogerbø og Niamh Ní Bhroin Slow-TV as a format for Indigenous media production: The Case of Giđđa [...]
I dette nummeret blir sannhet, propaganda og journalistikk undersøkt på ulike måter. Nik. Brandal og Eirik Brazier viser hvordan Norge ble en viktig arena for utenlandsk propaganda under første verdenskrig. Eva Åsén Ekstrand skriver om hvordan svenske og spanske frivillige ble rekruttert til å kjempe mot Sovjetunionen på Østfronten under andre verdenskrig. Astrid Marie Holand og Tanja Ell [...]
Påvirkning, nasjonalisme og sensur Det er en nær sammenheng mellom sensur, nasjonalisme og troen på medienes sterke påvirkningskraft. I Mediehistorisk Tidsskrift nr. 2 2023 blir dette undersøkt på ulike måter, gjennom studier av fotografier på plateomslag, politisk propaganda og norsk sensur på 1930-tallet. Cecilie Authen skriver om hvordan oppfattelsen av folkemusikk i Norge har blitt fo [...]
De fleste vet at Holocaust er betegnelsen på Nazi-Tysklands folkemord på Europas jøder, men ikke alle vet hvor dette begrepet egentlig kommer fra. I denne utgaven av Mediehistorisk Tidsskrift retter vi først blikket mot den lite kjente historien om hvordan selve Holocaust-begrepet kom i bruk. Deretter handler det om hvordan utryddelsen av jødene er blitt omtalt og oppfattet i norske medier b [...]
Mediehistorisk Tidsskrift nr. 1 2020 (nr. 33) inneholder en artikkel om den norske TV-aksjonens historie og de debattene og konfliktene som utspilte seg da TV-aksjonen ble til, og én artikkel problematiserer forholdet mellom digitale kopier og «originale» medieenheter og diskuterer den betydningen disse spørsmålene får for mediehistoriens filologi. I tillegg presenterer tidsskriftet ny for [...]
Dette dobbeltnummeret av Mediehistorisk Tidsskrift har fått tittelen «Nordisk utenriksjournalistikk i det lange 20. århundret». Navnet er inspirert av historikeren Eric Hobsbawm, som like etter Berlinmurens fall brukte begrepet «det korte 20. århundret» som en betegnelse på den på den på mange ulike måter unike perioden fra 1. verdenskrig til den kalde krigen opphørte. Med oppløsninge [...]
Konseptet «offentlig fotografi» favner vidt, og kan brukes til å rette oppmerksomheten mot svært ulike aktører med innflytelse på politikk, kulturelle verdier og holdninger. Artiklene i temadelen av dette nummeret springer ut av empirisk nybrottsarbeid utført i forskningsprosjektet «Norsk fotohistorie 9. april 1940 til 22. juli 2011». Etterkrigstiden representerer et kvantitativt og kvali [...]
Medieforskningen har noen blinde eller halvblinde flekker, og det gjelder også mediehistorien. Mye forskning er innholdsanalyse eller studier av eierskap, rammevilkår og marked samt teknologiske endringer. Når aktørene trekkes inn, er det gjerne journalistprofesjonens kjernetropper det fokuseres på. Det arbeidet som tradisjonelt er blitt lagt ned i redigerings- og presentasjonsleddet, av ansa [...]