Politikk og journalistikk i et nytt årtusen Det er gått 20 år av det nye årtusenet. Så langt har det begynt dramatisk, med kriger, kriser, polarisering og økt ulikhet. Teknologien har samtidig snudd opp ned på mediehverdagen. Kan vi allerede identifisere noen trekk ved måten den offentlige mening dannes, eller den måten politiske spørsmål behandles, i norske nyhetsmedier på 2000-tallet [...]
Norske, svenske og finske avisers nyhetsdekning av tre skandinaviske spionsaker – Stig Bergling, Bertil Ströberg og Arne Treholt – var svært lik. Selv om de tre landene hadde valgt helt ulik posisjon i den kalde krigen, ble ikke det gjenspeilet i dekningen, som like gjerne fokuserte på historier om «playboys», ekstravagant livsstil eller pengeproblemer. Bare en håndfull av informasjonen [...]
Hva skjer med kulturarven når den digitaliseres? Hvilke aktører er med i denne prosessen? Kan digital humaniora bli noe mer enn kvantitativ humaniora? Hvordan bevarer man et lydopptak fra 1800-tallet som ikke lenger lot seg avspille? Er det mulig å bevare sentrale deler av fysiske gjenstander som et fotoalbum når det digitaliseres? Dette er blant spørsmålene som stilles i dette nummeret, som [...]
Hva hadde Ludvig Holberg å si om temaet «ytringskultur», altså de sidene ved den offentlige samtalen som dreier seg om hvordan vi ytrer oss – et tema vi stadig også bekymrer oss om i dag? Hvordan var den norske mediedekningen av de dagene i november 1989 da Berlinmuren, selve symbolet på det delte Europa under den kalde krigen, falt? Hvorfor dominerte svenske kilder en hovedsakelig negati [...]
I dette nummeret tar vi for oss forskjellige aspekter ved den måten den russiske revolusjon i 1917 berørte, eller ble dekket av, norsk presse, eller hvordan den på andre måter var et tema i norsk offentlighet. I februar i år holdt Norsk mediehistorisk forening et seminar med tittelen «100 år siden den russiske revolusjon. Hvilken betydning hadde den for norsk presse?», og flere papers fra [...]
Det 20. århundre er kalt propagandaens århundre. Nye metoder ble tatt i bruk av både stater og politiske bevegelser, i krigstid og i fredstid, for å fremme avsenderens synspunkter og skape forskjellige typer reaksjoner hos publikum. I dette nummeret av Mediehistorisk Tidsskrift kan vi lese tre artikler om forskjellige former for propaganda, PR og informasjon i den norske offentligheten – ett [...]
Lydfilmavisen Verden Rundt ble vist i Paladsteateret på Karl Johan i Oslo helt fra 1930 til nazistene etablerte Filmrevyen i 1941, og ble et populært tilbud til publikum. I motsetning til hva man tidligere har trodd var Verden Rundt et redigert medium, der redaksjonen også tok initiativ til at nye innslag ble produsert. Verden Rundt viste nyhetsfilmer fra både Norge og utlandet, og det innebæ [...]
Den norske partipressen med nye øyne. Denne utgaven av Mediehistorisk Tidsskrift (tidligere Pressehistorisk Tidsskrift) handler om partipressens avvikling – og avviklingens årsaker og faser. Per Overrein og Roar Madsen skriver om avviklingen av den norske partipressen - og avviklingens årsaker og fase. Henrik G. Bastiansen og Hans Fredrik Dahl gir tilsvar til den kritikken som rettes mot dem [...]