I en hverdag der fri informasjons- og meningsspredning er en realitet for alle med tilgang til nettet, må det universet som presenteres på de følgende sidene fortone seg mer enn underlig. I Halden holdt virkelig partipressen stand langt inn i nettsurfingens og bloggernes tid! Ikke nok med at fagbevegelse og partiinteresser preget meningsjournalistikken i Halden Arbeiderblad. Denne lojaliteten [...]
I dette nummeret beskriv og analyserer svenske, norske og ein dansk pressehistorikar mediekvardagen i krigsåra. Alle artiklane bygger på innlegg under eit seminar i regi av Norsk Pressehistorisk Forening våren 2008.
Ved utgangen av 2008 kom det ut 228 ulike aviser i Noreg, og like mange var det året før. Dette var det høgaste talet sidan krigen. Den gamle toppnoteringa var 227 aviser i 1952 og nivået er likt nå, men avismønsteret har endra seg. Berre litt over halvparten av avisene frå 1952 finst i dag. Norsk presse har i etterkrigstida sett avisdød, men også mange nyetableringar. I dette nummeret a [...]
I 100 år var norsk presse en partipresse. Nær sagt hver eneste avis i landet forsvarte sitt parti og kritiserte de andre. Men i 1970-årene begynte partiavis-tradisjonen å gå i oppløsning – og i løpet av kort tid forsvant hele partipressen. Hva var det egentlig som skjedde med partipressen? Hvorfor forsvant den? I dette nummeret av Pressehistoriske skrifter gir Henrik G. Bastiansen en sam [...]
Sidsel Meyer gjør rede for avisenes rolle i debatten om beredskapslover som følge av Koreakrigen i 1950.
I denne utgaven av Pressehistorisk Tidsskrift beskriver historiker Tor Are Johansen de tekniske sidene ved norsk avishistorie 1880–1940 .
Kjønnsperspektiv: Denne utgaven av Pressehistoriske skrifter tar for seg norsk presses historie i et kjønnsperspektiv.
«Trangen til Læsning stiger, selv oppe i ultima Thule», skrev bladet Typografiske Meddelelser i 1883. Formuleringen henspiller på den sterke økningen i antall nordnorske aviser i 1860- og 1870-årene.