I dette nummeret blir sannhet, propaganda og journalistikk undersøkt på ulike måter. Nik. Brandal og Eirik Brazier viser hvordan Norge ble en viktig arena for utenlandsk propaganda under første verdenskrig. Eva Åsén Ekstrand skriver om hvordan svenske og spanske frivillige ble rekruttert til å kjempe mot Sovjetunionen på Østfronten under andre verdenskrig. Astrid Marie Holand og Tanja Ell [...]
Dette dobbeltnummeret av Mediehistorisk Tidsskrift har fått tittelen «Nordisk utenriksjournalistikk i det lange 20. århundret». Navnet er inspirert av historikeren Eric Hobsbawm, som like etter Berlinmurens fall brukte begrepet «det korte 20. århundret» som en betegnelse på den på den på mange ulike måter unike perioden fra 1. verdenskrig til den kalde krigen opphørte. Med oppløsninge [...]
Hva hadde Ludvig Holberg å si om temaet «ytringskultur», altså de sidene ved den offentlige samtalen som dreier seg om hvordan vi ytrer oss – et tema vi stadig også bekymrer oss om i dag? Hvordan var den norske mediedekningen av de dagene i november 1989 da Berlinmuren, selve symbolet på det delte Europa under den kalde krigen, falt? Hvorfor dominerte svenske kilder en hovedsakelig negati [...]
I dette nummeret tar vi for oss forskjellige aspekter ved den måten den russiske revolusjon i 1917 berørte, eller ble dekket av, norsk presse, eller hvordan den på andre måter var et tema i norsk offentlighet. I februar i år holdt Norsk mediehistorisk forening et seminar med tittelen «100 år siden den russiske revolusjon. Hvilken betydning hadde den for norsk presse?», og flere papers fra [...]
Anne Hege Simonsen har undersøkt utenriksjournalistikken i Morgenbladet, Norske Intelligenssedler og Lillesandsposten 1880–1930.
Ved siden av en oversikt over året 1905 i det store, mediehistoriske bildet, vil leseren finne artikler om britiske aviser og Fridtjof Nansens lobbying i London, og om holdningen til Norge i 1905 i svenske aviser.