De fleste vet at Holocaust er betegnelsen på Nazi-Tysklands folkemord på Europas jøder, men ikke alle vet hvor dette begrepet egentlig kommer fra. I denne utgaven av Mediehistorisk Tidsskrift retter vi først blikket mot den lite kjente historien om hvordan selve Holocaust-begrepet kom i bruk. Deretter handler det om hvordan utryddelsen av jødene er blitt omtalt og oppfattet i norske medier bà [...]
Dette dobbeltnummeret av Mediehistorisk Tidsskrift har fått tittelen «Nordisk utenriksjournalistikk i det lange 20. århundret». Navnet er inspirert av historikeren Eric Hobsbawm, som like etter Berlinmurens fall brukte begrepet «det korte 20. århundret» som en betegnelse på den på den på mange ulike måter unike perioden fra 1. verdenskrig til den kalde krigen opphørte. Med oppløsninge [...]
Hva skjer med kulturarven når den digitaliseres? Hvilke aktører er med i denne prosessen? Kan digital humaniora bli noe mer enn kvantitativ humaniora? Hvordan bevarer man et lydopptak fra 1800-tallet som ikke lenger lot seg avspille? Er det mulig å bevare sentrale deler av fysiske gjenstander som et fotoalbum når det digitaliseres? Dette er blant spørsmålene som stilles i dette nummeret, som [...]
I dette nummeret tar vi for oss forskjellige aspekter ved den måten den russiske revolusjon i 1917 berørte, eller ble dekket av, norsk presse, eller hvordan den på andre måter var et tema i norsk offentlighet. I februar i år holdt Norsk mediehistorisk forening et seminar med tittelen «100 år siden den russiske revolusjon. Hvilken betydning hadde den for norsk presse?», og flere papers fra [...]
Den norske partipressen med nye øyne. Denne utgaven av Mediehistorisk Tidsskrift (tidligere Pressehistorisk Tidsskrift) handler om partipressens avvikling – og avviklingens årsaker og faser. Per Overrein og Roar Madsen skriver om avviklingen av den norske partipressen - og avviklingens årsaker og fase. Henrik G. Bastiansen og Hans Fredrik Dahl gir tilsvar til den kritikken som rettes mot dem [...]
Dette nummeret av Pressehistorisk tidsskrift handler om pressens rolle etter 1814. Ruth Hemstad, Stian Eisenträger og Nils E. Øy analyserer propagandakrigen om Norge slik den utspilte seg på den nordiske og internasjonale arenaen. Odd Arvid Storsveen skriver om pressen som politisk aktør i årene etter 1814, mens Marthe Hammerstad og Mona Ringvej ser på kampen om dagsordenen i to aviser. Ru [...]
Dette nummeret av Pressehistorisk tidsskrift handler om den norske partipressens utvikling og avvikling. Hans Fredrik Dahl beskriver den historiske utviklingen gjennom de om lag hundre årene partipressen eksisterte. Henrik G. Bastiansens artikkel om partipressens fall ser også på konsekvensene for journalistikken. Rune Ottosen setter søkelys på Arbeiderbevegelsens Presseforbund. Birgit Røe [...]
Ved siden av en oversikt over året 1905 i det store, mediehistoriske bildet, vil leseren finne artikler om britiske aviser og Fridtjof Nansens lobbying i London, og om holdningen til Norge i 1905 i svenske aviser.