Mens papiravisenes fall og nettjournalistikkens grep igjen diskuteres, står et lite avishus inntil Hyttelva på Røros og er fullstendig offline. I tre etasjer rager trebygningen opp, med et langt enetasjes tilbygg som en hale sørover. Påbyggene som står på peler ut over elva, er det som tilfører huset mest sjarm. Men hele bygget oser av personlighet, og stemningen blir ikke mindre når en t [...]
Sidsel Meyer gjør rede for avisenes rolle i debatten om beredskapslover som følge av Koreakrigen i 1950.
I denne utgaven av Pressehistorisk Tidsskrift beskriver historiker Tor Are Johansen de tekniske sidene ved norsk avishistorie 1880–1940 .
Pressehistoriske skrifter nr. 2 2004 oppsummerer to seminarer avholdt vinteren 2993/2004; «Pressens første hundreår» og «A-pressen i norsk pressehistorie».
Anne Hege Simonsen har undersøkt utenriksjournalistikken i Morgenbladet, Norske Intelligenssedler og Lillesandsposten 1880–1930.
Den fargerike bladmannen Albert Joleik (1880 -1968) er hovudpersonen i dette nummeret av Pressehistoriske skrifter. Albert Joleik – bladstyrar i brytingstid er skriven av barnebarnet Norhild Joleik. Ei kasse full av private brev er blant det unike kjeldematriale ho brukar i analysen av Albert Joleik si redaktørrolle.
Da Ruth Thomsen tok over som redaktør for Vi og Våre-siden i Stavanger Aftenblad i 1934, hadde hun som mål å nå alle kvinner; unge og eldre, husmødre, mødre og yrkeskvinner. Else-Beth Roalsø analyserer hvilke tema Thomsen skrev om – og hvilke hun ikke skrev om, hvilket kvinnebilde som ble formidlet og hvilken profesjonsidentitet man kan skimte hos Ruth Thomsen. På 1930-tallet fantes det [...]