Pressehistoriske skrifter nr. 2 2004 oppsummerer to seminarer avholdt vinteren 2993/2004; «Pressens første hundreår» og «A-pressen i norsk pressehistorie».
«Trangen til Læsning stiger, selv oppe i ultima Thule», skrev bladet Typografiske Meddelelser i 1883. Formuleringen henspiller på den sterke økningen i antall nordnorske aviser i 1860- og 1870-årene.
Kjønnsperspektiv: Denne utgaven av Pressehistoriske skrifter tar for seg norsk presses historie i et kjønnsperspektiv.
Anne Hege Simonsen har undersøkt utenriksjournalistikken i Morgenbladet, Norske Intelligenssedler og Lillesandsposten 1880–1930.
Den fargerike bladmannen Albert Joleik (1880 -1968) er hovudpersonen i dette nummeret av Pressehistoriske skrifter. Albert Joleik – bladstyrar i brytingstid er skriven av barnebarnet Norhild Joleik. Ei kasse full av private brev er blant det unike kjeldematriale ho brukar i analysen av Albert Joleik si redaktørrolle.
Ved siden av en oversikt over året 1905 i det store, mediehistoriske bildet, vil leseren finne artikler om britiske aviser og Fridtjof Nansens lobbying i London, og om holdningen til Norge i 1905 i svenske aviser.
Da Ruth Thomsen tok over som redaktør for Vi og Våre-siden i Stavanger Aftenblad i 1934, hadde hun som mål å nå alle kvinner; unge og eldre, husmødre, mødre og yrkeskvinner. Else-Beth Roalsø analyserer hvilke tema Thomsen skrev om – og hvilke hun ikke skrev om, hvilket kvinnebilde som ble formidlet og hvilken profesjonsidentitet man kan skimte hos Ruth Thomsen. På 1930-tallet fantes det [...]
Hovedoppgave av Arnhild Skre i Pressehistoriske skrifter nr.1 2004: «I dag må ingen sitte hjemme. Presse og partilojalitet 1953-1973. En undersøkelse av tre Oslo-avisers partilojalitet foran stortingsvalgene 1957–1973».