I 100 år var norsk presse en partipresse. Nær sagt hver eneste avis i landet forsvarte sitt parti og kritiserte de andre. Men i 1970-årene begynte partiavis-tradisjonen å gå i oppløsning – og i løpet av kort tid forsvant hele partipressen. Hva var det egentlig som skjedde med partipressen? Hvorfor forsvant den? I dette nummeret av Pressehistoriske skrifter gir Henrik G. Bastiansen en sam [...]
I denne utgaven av Pressehistorisk Tidsskrift beskriver historiker Tor Are Johansen de tekniske sidene ved norsk avishistorie 1880–1940 .
Pressehistoriske skrifter nr. 2 2004 oppsummerer to seminarer avholdt vinteren 2993/2004; «Pressens første hundreår» og «A-pressen i norsk pressehistorie».
«Trangen til Læsning stiger, selv oppe i ultima Thule», skrev bladet Typografiske Meddelelser i 1883. Formuleringen henspiller på den sterke økningen i antall nordnorske aviser i 1860- og 1870-årene.
Kjønnsperspektiv: Denne utgaven av Pressehistoriske skrifter tar for seg norsk presses historie i et kjønnsperspektiv.
Anne Hege Simonsen har undersøkt utenriksjournalistikken i Morgenbladet, Norske Intelligenssedler og Lillesandsposten 1880–1930.
Den fargerike bladmannen Albert Joleik (1880 -1968) er hovudpersonen i dette nummeret av Pressehistoriske skrifter. Albert Joleik – bladstyrar i brytingstid er skriven av barnebarnet Norhild Joleik. Ei kasse full av private brev er blant det unike kjeldematriale ho brukar i analysen av Albert Joleik si redaktørrolle.
Ved siden av en oversikt over året 1905 i det store, mediehistoriske bildet, vil leseren finne artikler om britiske aviser og Fridtjof Nansens lobbying i London, og om holdningen til Norge i 1905 i svenske aviser.